Biras treningsblogg

Close, but no cigar!

2007-05-16T12:47:00.000+02:00

Nok et stevne er over. Denne gangen dro Thea, Emilie, Arnstein og jeg til Kristiansand for å gå et NKK stevne. Det var langt til Kristiansand, men vi lagde en tur ut av det og var borte hele helgen og vi hadde det veldig hyggelig! Bira og jeg skulle gå på søndagen så vi måtte ikke slite oss ut før det, men vi bomma nok litt... Bira var hvertfall fryktelig sliten på søndagen, og jeg følte at jeg gikk fri ved foten med en tilitersbøtte med sirup... Men resulatene ble ikke så verst!

Dette skjedde:

Fellesdekk: Alle hundene lå, men Bira var visst den eneste som ikke hadde ligget og snust på bakken. Poeng: 10.

Fri ved foten: Dette var ikke moro. Det startet forferdelig, men hun tok seg litt inn på slutten heldigvis. Hun "forsvinner" og hører ikke. Poeng: 6,5.

Sitt under marsj: Fri ved foten var jo ikke bra, men sitten var raskere enn den pleier. Poeng: 7,5.

Innkalling med stå og dekk: Slang på en dobbeltkommando (både stemme og tegn) med en gang for å være sikker på at hun stoppet. Dette trekkes to poeng for. Dekken brukte jeg bare stemmen på. Poeng: 8 (dvs at hun gikk til 10 poeng!!)

Fremmadsending: Her fikk jeg ikke Bira til å se ut mot ruta engang, isteden låste hun seg plutselig på dommeren! Jeg prøvde å si nei til henne og få henne til å følge med, men hun var helt fastlåst på dommeren. Jeg lot det stå til og kommanderte henne til ruta. Og hun løp!! Hun skjønte ikke helt på hvilken side av ruta hun skulle lete etter ballen, men da hun lå NESTEN innenfor, kommanderte jeg dekk. Fikk så beskjed om å gå mot henne. Dette har vi glemt å øve på, så derfor reiser Bira seg og kommer løpende mot meg!! Søren... Derfor ble det null på øvelsen. Men hun løp mot ruta, så jeg klager ikke!! Poeng: 0.

Apportering over hinder: Moro! Litt surr med opptaket. Poeng: 8,5

Apporteing av metall: Moro! Litt treig inn. Poeng: 8,5

Neseprøve: Vanskelig øvelse nummer to... Bira løp ut til pinnene og søkte fra en ende. Hun stoppet på en, luktet en stund på den og plukket den opp. Så slapp hun den og søkte SAAAKTE over alle de andre. Ved enden snudde hun og luktet på alle pinnene på vei tilbake også. Så kom hun til den hun hadde plukket opp, og stoppet opp igjen. Stod lenge og sniffet og luktet på den, før hun tok den i munnen og kom inn til meg med den. Og det var riktig!! :) Poeng: 7,5.

Avstandskommandering: Ville ikke opp fra dekk til stå. Men resten gikk veldig bra, uten fremdrift. Poeng: 6.

Helhet: 8

Dermed fikk vi 218,5 poeng og en 3. premie.
Man kan alltid si "hvis" og "dersom" og selv om det betyr så lite, så sier jeg det likevel. HVIS Bira hadde ligget i ruta og jeg hadde fått 7,5 poeng på den, og DERSOM hun hadde reist seg på første kommando på avstanden og jeg hadde fått 8 poeng, så hadde vi hatt opprykket til eliten!! Det er sannelig motiverende!!

(Arnstein og Monty)

Klasse 3 debut - det gikk som det måte gå...!

2007-05-06T16:06:00.000+02:00

Omsider var det på tide å prøve seg i klasse tre i lydighet, og 1.mai stevnet i Moss ble valgt med omhu lenge etter at påmeldingsfristen gikk ut. Men det finnes fortsatt hyggelige folk i Moss, så jeg fikk starte. Da gjenstod det jo bare å trene litt...

Men så var det dette med tid da! For uken før stevnet skulle jeg til Belgia med jobben! Så på mandag fikk jeg hentet Bira hos mine foreldre, før vi da skulle til Moss på tirsdag. Lite tid til å trene med andre ord, og selv om mor hadde trent litt sitt og på plass, følte jeg at jeg burde ha gjort noe mer...

Da vi kom til stevneplassen var det sol og varmt, og det var deilig å sitte ute. Vi var de siste startende, så det ble litt ventetid. Bira fikk vente i bilen, ellers hadde hun bare brukt opp kreftene. Men jeg måtte jo hente henne en liten stund før det var vår tur, og hun ble ganske sliten av å bare være der. Og på en måte var det kanskje bra, for det første til at hun lå i ro på fellesdekken! Selv om jeg måtte gå i skjul og være borte i fire minutter, lå hun helt i ro. 10 på fellesdekk!! :)

Videre skjedde dette:

Fellesdekk: Høy, men blir liggende. Poeng: 10

Fri ved foten: Her er det mye vimsing. Jeg snakker til henne innmellom (dobbeltkommando) og da går hun pent en stund. Men så "forsvinner" hun litt igjen. Hun var med meg hele veien, men det er strengere i klasse tre enn i klasse to, så jeg skal nok være glad for karakteren jeg fikk! Poeng: 5

Sitt under marsj: treg sitt, men hun sitter hvertfall! Poeng: 6,5

Innkalling med stå og dekk: Godt tempo, men svært treg stå (nesten til strykkarakter), dekken var fin. Fin fart inn. Poeng: 5

Fremmadsending med dekk og på plass: Jeg viste Bira ruta og hun sa til meg at hun skjønte tegninga. Kommanderte henne ut og hun løp imot ruta... ca fire meter. Så bråstoppet hun fordi hun luktet noe på bakken og begynte å vimse. Jeg gav henne en ny kommando, men da husket hun ikke hvor hun skulle, og løp mot kjegla i steden. Da brøt jeg og løp med henne til ruta og viste henne den. Poeng: 0

Apport over hinder: Dette er jo moro!! Litt rot med opptaket. Poeng: 8

Apport av metallgjenstand: Dette er bare litt moro og litt ekkelt. Litt treig hjem. Poeng: 7,5

Neseprøve: Dette har vi øvd en del på, så jeg var veldig spent på om hun ville klare det. Jeg kommanderte henne ut og hun løp i raskt tempo rett over neseprøvepinnene og rett ut av ringen... Så kommanderte jeg henne igjen og hun løpe rett bort til pinnene og plukket opp en vilkårlig. Men så gikk det opp et lys for henne; "venta, jeg må jo søke!!" Hun slapp derfor den hun hadde, søkte over de andre, plukket opp den riktige og kom inn. Så alt i alt, hun TENKER faktisk i ringen, men blir litt for "høy" av og til og glemmer alt hun driver med. Men jeg er veldig fornøyd med at hun endte opp med riktig, selv om hun tuller litt. Poeng: 0 (får ikke plukke opp feil)

Kontroll over hunden på avstand: Joda, litt fremdrift på ting hun ikke pleier å ha fremdrift på, og en dobbeltkommando til stå, men eller helt ok. Poeng: 6,5

Helhetsinntrykk: "Litt uengasjert og finner på mye rart" sa dommeren til meg. Han har helt rett... Poeng: 7

Dermed endte vi på 166,5 poeng. Opprykket til elite krever 256 poeng, så vi har et stykke igjen!! :) Men jeg er nesten fornøyd, hun kan jo hvertfall øvelsene! Men varmen tok nok litt knekken på henne, og til alt overmål var det også premieutdeling for klasse to i ringen ved siden av, og Bira tåler jo ikke klapping. På tide å lære det der ass...

Neste stevet er i Kristiansand dedn 13. mai, og jeg VET dessverre at det ikke blir mye tid til trening før det heller. Men det får gå som det går, Bira er likevel verdens beste!!!

Herlige vårdager!

2007-04-05T16:59:00.000+02:00

Til tross for mye jobbing i butikken, blir det en gang i mellom litt tid til hunden også! :) For noen dager siden tok vi turen til Holmen i Asker og løpte, lekte og trente litt på plenen nede ved vannet. Bira koser seg om plommen i egget når hun får løpe og leke med ballen sin.

Ellers blir det dessverre litt lite lydighetstrening om dagen. Vi er på trening en gang i uken ca, men det holder ikke for å opprettholde alt vi har lært, eller for å klargjøre oss for klasse tre. Men noe må prioriteres litt vekk, og i og med at butikken er mitt nye levebrød, må jeg nesten legge mest tid i det. Men jeg håper å få trent litt mer fram mot sommeren, og jeg har veldig lyst til å prøve å få gjetet litt mer med henne etterhvert. Vi får nå se hvor mange timer det blir i døgnet i sommer...

Hei hvor det går!!

2007-03-12T21:41:00.000+01:00

JEG ER BLITT BUTIKKEIER!!!

Omsider sier sikkert noen, ettersom det er blitt pratet om en stund, men altså; pr. 1.mars 2007 er det jeg som står som eier av Tropehagen Zoo Liertoppen!! Og det er moro!! Jeg trives svært godt med jobben selv om det blir lange dager og til tider litt stress, er det utrolig spennende og lærerikt å drive sitt eget! Julie H. Mørk - daglig leder... Ikke verst? Hvem hadde trodd det for et år siden??

Butikken ligger på Liertoppen kjøpesenter og en fin og gul. Jeg har en del planer for butikken, men ting tar tid og koster en del penger... Derfor må jeg nok smøre meg med litt tålmodighet og konsentrere meg om driften nå i starten.

Vi har både akvarier, fugler, smådyr og gnagere, så vi har nok å henge fingrene i! Da jeg først begynte i butikken fikk jeg høre at "her sitter vi aldri stille og slapper av". Jeg tenkte det var en form for skremselspropaganda, men den gang ei!! Jeg har alltid noe å finne på i butikken! Alt fra å vaske gulv til å rydde varer eller ta papirarbeid. På bildet har vi vareopptelling, derfor alt rotet...

Planen for butikken er å bli enda sterkere på hund, og få folk som er aktive med hund til å handle hos oss. Det samme gjelder fisk. Her er det min gode venn og ansatte Sharon som har ansvaret, og jeg suger til meg kunnskap om fisk så mye som jeg kan. Butikken gikk bra før jeg overtok, men håpet er selvsagt å gjøre den enda bedre!!

Så nå håper jeg selvsagt at alle venner og kjente stikker snuten innom butikken og svir av et par tusenlapper hver!! :) Hjertelig velkomne alle sammen!! Hilsen Julie og alle dyra!!

Godt nytt år!!

2007-01-03T12:38:00.000+01:00

Jeg vil ønske alle venner og kjente et godt nytt år!

Nyttårsaften ble tilbragt på hytta med et vennepar og Bira. Bira lå under bordet og skalv fra kl 23.30 til 00.30, men roet seg fint da det verste bråket gav seg. Jeg visste at hun hadde det "bra", mine tanker går til alle dyrene i skogen som ikke skjønner noe av alt bråket. Stakkars.... Bra stjerneskudd ikke lager lyd!

Det er heldigvis et år til neste gang...!! :)

Jeg er jo EGENTLIG en gjeterhund!

2006-11-24T19:33:00.000+01:00

"Jeg har liksom aldri helt skjønt dette med å sitte og ligge og løpe til kjegler. Det ligger liksom ikke i blodet på meg! Men jeg vet hva som får det til å krible i labbene mine! Sauer!! Rare krøllete dyr, og lukter vondt gjør de og, men likevel er det noe som sier meg at jeg MÅ passe på dem!

Og på torsdag pakket mamsi regndress og gummistøvler og meg(!) og kjørte i nesten en time. Da jeg hoppet ut av bilen var jeg på et sted jeg aldri hadde vært før. Det luktet nesten som på Andbekk, bare mer...sau. Vi var på en gård der border colliene stod i luftegårder og bare ventet på sin tur. Men de fikk pent vente litt til for her kommer jeg, Bira!!

Vi gikk ut på et jorde hvor det gikk en del sauer. Men de enset jeg ikke engang, for jeg så min beste venninne Lucie Lu!! Jeg ble helt yr av glede og glemte alt som het krølledyr. Plutselig så jeg at det lå border collier spredt på jordet. De så ikke på meg, de bare lå og stirret på sauen. Etterhvert skjønte jeg at disse hundene faktisk visste hva de drev med da de passet disse sauene, i motsetning til meg selv. Lu fortale meg at den ene har vunnet EM i gjeting fire ganger!! Wow...

Mamsi tok fram kameraet som vanlig og knipset de andre som gjetet. Selv ville jeg helst løpe etter dem, men mest fordi det er så morsomt å løpe! Men plutselig tok mamsi kobbelet av og bad meg finne sauene!! Jøye meg... Jeg løp som en villmann rundt og rundt sauene alt jeg hadde, og plutselig måtte jeg legge meg ned. Dette gjentok seg gang på gang. Og alle sa jeg var flink! Ingen tvil - dette fristet til gjentagelse!"

Bira har vel sagt det meste. Vi var og gjetet på torsdag, og vi hadde det veldig moro! Vi sliter fortsatt litt med at Bira ruser frem litt og grenser mot jaging og ikke gjeting, og selvfølgelig at jeg ikke kan forskjell på høyre og venstre... Men vi har det moro, selv i regn og søle - og det er jo viktigst! Så ja takk Emilie, vi blir med neste gang også!!

"Bildet viser hvordan jeg jobber og jobber, mens Lu bare ser på...!"

Nåja Bira, Lu passer på så du ikke mister sauene!

To nye stevner!

2006-11-23T18:57:00.000+01:00

Siden sist har Bira og jeg rukket å gå to nye konkurranser. Det første stevnet fant sted på Kongsberg søndag 11.nov. Vi hadde ikke trent veldig mye i forkant, men jeg regnet med at det skulle gå greit. Dessuten fikk jo opprykket i Asker i september, så det spilte ikke noen stor rolle hvordan det gikk heller.

Da vi kom til hallen ble jeg overrasket over hvor ringen lå. Utenfor banen i en ishockeyhall, klemt mellom en vegg og "vantet". Og da det i tillegg tok tre timer fra oppmøtetid før det faktisk ble vår tur, ja da var vi begge ganske slitene og leie. Men Bira gjorde det jeg ba henne om, og det med bravur! Selv om det ikke føltes som vi gikk til gull, så sa alle som så på at Bira så mye lykkeligere ut i ringen. Og det er jo det vi har brukt sommeren til å øve på!!

Slik gikk det:

fellesdekk: 9 (hun ligger, men noe urolig)
fri ved foten: 5 (hva skjedde? Bira var OVERHODET ikke med, til tross for dobbeltkommandoer)
Dekk under marsj: 8,5 (litt treig)
Innkalling med stå: 8 (bruker litt tid på å stoppe)
Stå under marsj: 8 (fulgte litt med meg på vei tilbake)
Apportering: 8,5 (roter litt med opptaket)
Hopp over hinder m/sitt: 9 (kjegla stod for nære hinderet, så Bira hoppet over hinderet og løp til kjegla! Jeg kommanderte sitt, og Bira ble overrasket, for man pleier jo å stå ved kjegla! Men dommeren kunne ikke trekke poeng, for Bira hoppet og satte seg som hun skulle!)
Fremmadsending til kjegle: 9
Avstandskommandering: 9 (litt treig her og)
Helhet: 8
Totalt: 160,5 poeng

Alt i alt er jeg fornøyd, men ble litt skuffet da jeg så poengsummen, for (altfor) rask hoderegning tilsa at jeg skulle få 169,5 poeng. Men en sjette plass og nok et opprykk MÅ man jo være fornøyd med!! :) Flink Bira!!

HAMAR

Helgen etter var det Nordisk vinnerutstilling i Vikingskipet på Hamar. Det er vanvittig svært, og varer i tre hele dager til ende. Lydigheten var lagt til fredag morgen, så det var "opp før kråka" (Frode-uttrykk) og var på veien kl 0600. Hva man ikke ofrer for disse dyra...

Vel, vi kom frem i tide, og Bira virket rolig og fin. Jeg løp rundt og tok litt bilder og drakk kakao (kaffen ødelegger nervene mine!!), og plutselig innså jeg at de kalte inn folk til vår fellesdekk! Stress ja!! Jeg løp og hentet Bira og fikk kastet fra meg godbiter før vi fant vår plass i rekka. Det gikk som det måtte gå da... Bira var jo minst like stressa som meg, og hadde krøpet en meter før hun hadde satt seg opp. 0 poeng...

Resten gikk likedan. Bira var tydelig engstelig for å være alene i ringen, så hver gang hun skulle stå alene kom hun heller løpende mot meg. Derfor ble det null i mange øvelser, og til slutt brøt jeg hele opplegget i steden for å la henne tulle sånn. Jeg ble skikkelig skuffet og trakk meg tilbake etter det dårlige "løpet". Men treneren vår, Emilie, fant meg og fortalte meg at det ikke var så ille som jeg opplevde det. Bira fant jo kjegla, men løp tilbake til meg. Hun hoppet over hinderet, men kom tilbake til meg. Hun stod under marsj, men kom gående etter meg...

Jeg innser at nå som innesensongen er i gang, så må vi oppsøke flere miljøer og trene der. Bira blir usikker og engstelig i store haller med mye lyd og hunder, og det må vi få en slutt på!! Og det er kun trening, trening og atter trening som kan hjelpe oss.

Men etter Hamar dro vi rett til Andbekk og koste oss i flere dager med turer og soving foran den varme vedovnen. Det var fortjent selv om det gikk som det gikk på Hamar. Men til neste år kommer vi sterkere tilbake!!

That's all folks!

(Var jeg flink nå, Steinar?)

Verdens beste border!!

2006-09-25T22:00:00.000+02:00

Det er ikke tvil - det er JEG som eier verdens beste border collie!!

(MMS-bilde)

I dag jobbet jeg, for første gang på flere måneder, et dagskift på jobben, så da fikk jeg plutselig litt tid på kvelden til å trene Bira! (Jeg jobber normalt til kl 21.30...) Vi stakk opp til en ny grusbane her i Asker, hvor det ligger en gressbane rett ved siden av. Der var det TO fotballag som trente, så jeg visste jeg måtte sloss for Biras oppmerksomhet....

Og jeg vant!! Jeg har trent mye på å gire henne opp i øvelsene i det siste, og skru opp stresset i henne, og i dag viste hun meg at hun hadde skjønt hva jeg mente. Hun gikk en veldig bra fri ved foten, hvor hun går med intensitet og ikke bare "lunting". Etterpå prøvde vi litt innkalling med stå, men det ble flest rene innkallinger for å få opp farten på henne. Deretter fortsatte vi med avstandskommandering, og der imponerte hun meg!! Hun var ikke hyper-rask, men hun stod pal på stedet og hadde ikke framdrift! Det er SUPERT det!! Masse kos og masse ballkasting. Og på slutten slang jeg på en sitt under marsj, og jammen fikk hun ikke til det og!!

ERGO; Bira er verdens beste!! :) Men hva annet er nytt, liksom....??

Opprykk til klasse 3!!

2006-09-17T21:59:00.000+02:00

I dag, to dager etter at vi kom hjem fra Spania, hadde jeg meldt meg på konkurranse... Mest fordi det var Asker hundeklubb som arrangerte, og jeg følte at jeg må støtte opp om dem, ettersom jeg er medlem der. Men jeg har jo ikke sett Bira på to uker og regnet med å ta det som trening.

Litt sent ute og ikke helt konsentrert, hørte jeg dommeren rope opp mitt nummer. Så med godbiter og ball i lomma, løp jeg til ringen. Dette er ikke lov å ta med seg inn, så jeg fikk tømt lommene før jeg stilte meg pent på rekke med de andre, og pustet tungt da jeg så det var en svær doberman hannhund Bira skulle ligge ved siden av. Men etter tre minutter i skjul, lå fortsatt Bira helt i ro på bakken. Dermed ble det 10 poeng og full pott på fellesdekken!! :)

Slik gikk det:

Fellesdekk 10 p
Fri ved foten 8,5 p
Dekk under marsj 9 p
Innkalling med stå 6,5 p (planlagt dobbeltkommando + sent moment)
Stå under marsj 7,5 p
Apportering 8,5 p
Hinder med sitt 8,5 p
Fremmadsending til kjegle 9 p
Avstandskommandering 8,5 p
Helhet 9 p

Sum: 166,5 poeng og 5.plass

I så godt som alle øvelser blir vi trukket for treghet. Bira har ingen eksplosive bevegelser og reaksjoner, slik borderne ofte har, og dette koster oss mange poeng. Jeg må prøve å få trent opp dette. Men det vitkigste syns jeg, er at hun forstår og utfører øvelsene, uten å tulle, låse seg på andre hunder eller finne på annet sprell. Men applaus klarer hun fortsatt ikke takle, så hun skalv og pep under hele premieutdelingen.

Så nå har vi opprykket til klasse tre, men det kommer nok til å ta litt tid før vi er klare for det. Det er mange øvelser vi ikke kan enda, desverre. Men Bira er fortsatt verdens beste border collie, og det var VELDIG deilig å se henne igjen etter ferien. *SMASK*

PS. bildet er fra et "friminutt" på treningenfor noen uker siden.

Borte best...??!?

2006-09-17T21:52:00.000+02:00

I og med at Frode og jeg har tilbragt nesten to uker i Spania, har Bira fått bo hos Emilie og hennes to hunder, Lucie Lu og Scot. Lucie er Biras beste venninne, og Scot er en liten valp på ca 4 mnd.

Vi fikk stadige mailer om hvordan det gikk, og det er jeg VELDIG glad for!! Bira var ikke overbegeistret for Scot inne, men ute var han kul å leke med! Lucia har av alle ting fått senebetennelse i begge forlabbene sine, og kunne derfor ikke løpe og leke med Bira. Som straff tok Bira sengen hennes...!!

Jeg var spent på om Bira i det hele tatt ville være med meg hjem, men det gikk bra. HUn la seg fort i fanget mitt for å sove, hun var tydelig sliten!

Tusen takk til Emilie som gadd å passe den lille engelen min!!!

Blant 100 gode ideer kommer det alltid en dårlig...

2006-08-05T20:02:00.000+02:00

Og her er min dårlige idè. Ta med to kanarifugler hjem til Smitt og Smule!!

Ja, ja, jeg vet jeg kan takke meg selv! Men jeg bille jo bare være grei mot de søte gule! En dame kom innom på jobben og leverte dem og bad meg pent om å finne et godt hjem til dem. Jeg syntes det var synd at de måtte være "alene" i butikken første natten og nok dem med hjem til Huldreveien. KJEMPEPLAN...!!

PROBLEMET: Bildet til høyre viser godt hvor problemet oppstod. Smitt og Smule ville ikke la dem være i fred! Først prøve de å stirre dem i senk, men etterhvert som labben nådde høyere og høyere på buret, måtte jeg flytte fuglene.

LØSNINGEN: Kanariene må bo på et rom hvor de får være i fred fra mine værhårbefengte drapsmaskiner, og denne helgen er det Sara sitt rom. Så der sitter de, omgitt av gyngehester og tegneblokker og lurer på hva som skjedde... Jeg er inne hos dem med jevne mellomrom, men det spørs om de ikke åker tilbake til butikken på mandag.

Og siden dette er Bira sin blogg får jeg nevne at hun er mye bedre nå.
Hun har idag tatt til seg mat for første gang siden tirsdag. For de som kjenner henne, skjønner dere hvor tynn hun er nå. Og dietten er nå ris og rå kylling til magen stabiliserer seg. Det blir nok en rolig helg. Og selvsagt er hun en engel mot fuglene!!

Opp og nedturer siden sist!

2006-08-04T11:07:00.000+02:00

Det er med dårlig samvittighet for mine trofaste lesere (?) at jeg setter med ned ved tastaturet og logger meg på blogspot. Det er altfor lenge siden sist, og mye har skjedd! Jeg skal prøve å holde det kort, ettersom jeg må to måneder tilbake i tid...

Etter at vi vant Oslo Hundeshow, startet vi for siste gang i klasse 1 i NKK Drammen. Det var en knallvarm dag og vidstille. Det var rett og slett ingenting som stemte denne dagen! Agility-ringen var lagt ved siden av vår ring, og det stresser Bira av. Ikke hadde vi skygge og ikke hadde vi vann, så oppvarming ble det lite av. Alt-i-alt en skikkelig dårlig konkurranse, hvor jeg ikke en gang ble igjen til å få resultatet. (også litt pga Frode som jeg hadde dratt med meg, og som satt fyllesjuk i 30 graders varme....)

Deretter debuterte vi i klasse 2 i Sandefjord på Melsomstevet (2 dagers stevne). Vi hadde trent mye, og var veldig spent på blant annet fellesdekk med skjult fører. Det gikk som det neste måtte gå; jeg var nervøs, Bira var vimsete og ingen øvelser ble veldig bra. Hun stakk av fra fellesdekken, og hadde visst løpt inn i en annen ring og vimset der. Hun gikk som en sekk med poteter under fri ved foten. Jeg mistet til stadighet konsentrasjonen hennes, og det ble mye tull. Avstandskommandering f.eks gikk fint, men da øvelsen var ferdig og jeg skulle gå inntil henne igjen, reiser hun seg og går fra meg. Merkelig hund! Vi endte vel på 76 poeng ca av 160... Det ble ikke noe griseøre på henne den kvelden, for å si det sånn.

Men så kom dagen etter. En hyggelig mann med navn Øyvind fra Tønsberg hundeklubb så på meg da jeg varmet opp, og gav meg noen tips i retning av at jeg må bli strengere med Bira når hun vimser og ser andre veier. Jeg prøvde det, og Bira forstod hva jeg mente. Vel inne i ringen gikk det straks meget bedre enn dagen før. Vi gikk til 154,5 poeng, hvilket er 5,5 poeng unna opprykket til klasse 3!! Det er helt tydelig at Bira trives best dag to av stevner, for da kjenner hun stedet bedre. Hun svimet mindre, og på fellesdekken lå hun stille! Ikke verst når hennes beste venninne Lucie Lu lå i dekk i ringen ved siden av! Var meget imponert over Bira denne dagen! Griseøre...

Så har det vært ferie. Jeg har fått meg jobb i Tropehagen Zoo, en dyrebutikk på Liertoppen kjøpesenter. Jeg har aldri jobbet i butikk før, og syns arbeidstidene er noe ugstige. Bira sitter mye i bilen og venter, eller ligger på bakrommet når schæferen til sjefen ikke er der. Det er nok en omvendig for Bira, fra at hun tidligere var med meg hele dagen, til at jeg nå jobber ganske mye. Men hun venner seg jo til det, snill som hun er! Men det går jo litt utover trening og sånn.

I starten av august var jeg på et to-dagers konkurranselydighetskurs med Øystein Ødegård i Sandefjord. Tre dager før dette fikk Bira løpetid, og det var knapt at jeg fikk være med på kurset. Men det var bare tisper der, så da gikk det greit. Jeg vet jo at Bira ofte blir slapp og giddalaus ved løpetiden, men ville ikke la kurssjansen passere meg. Men det skulle jeg nok kanskje ha gjort... Det fantes ikke noe "sprut" og arbeidslyst i hunden min overhodet. Men jeg som fører fikk lært en del, og det er vel kanskje det viktigste. Jeg la merke til at Bira kastet opp to ganger på tirsdagen men tenkte ikke videre over det...

Da vi kom hjem ble Bira slappere og slappere. Og dagen etter kastet hun opp 6-8 ganger. Hun ville bare ligge i ro, og hun så ikke fornøyd ut med livet. Torsdag morgen tok jeg henne til dyrelegen, som rask fant ut av at Bira var helt dehydrert pga all oppkastingen og diarèn. Dermed måtte de beholde henne der noen timer og gi henne væske intravenøst. Da jeg fikk henne hjem på kvelden var hun fortsatt veldig svak og ville bare sove. Jeg var rimelig bekymret og ringte opptil flere ganger både til dyrelegen og til min veterinærkompis Åsmund. De fikk beroliget meg og natten gikk fint (da jeg først fikk sove...!) I dag virker Bira piggere, men fortsatt slapp. Jeg må gi henne vann med sprøyte hver halvtime, og om hun holder på vannet i hele dag og ikke kaster opp, kan hun KANSKJE få en spiseskje med ris i kveld. Stakkars jenta!! Det er ikke bare-bare å ha hund, og det er i situasjoner hvor de er syke, at det virkelig slår en hvor glad man er i dem! *sukk*

Vi har egentlig meldt oss på et todagersstevne i Kongsberg i helgen, men det kommer jo ikke på tale nå! Både fordi hun er slapp, men også fordi hunder med løpetid ikke får starte. Veldig synd, for jeg hadde troen på opprykket denne helgen, men det får heller vente. Frode og jeg reiser to uker til Spania i september, så da mister jeg muligheten til en del stevner og en del trening. Men tid er noe vi har mye av, og ferie noe vi har lite av! Jeg gleder meg veldig til turen, håper bare jeg finner noen til å passe alle dyra... Noen som har lyst til å passe katter??? :)

Jeg lover å holde dere mer jevnlig oppdatert fremover, så dere slipper å bruke en halvtime på sidene mine hver gang jeg skriver!!

Fortsatt god sommer til dere alle!
Hilsen -jUlie og Bira!

PS: bildene er stort sett fra Melsomstevnet den dagen det gikk bra!

Vi vant, vi vant!!!!

2006-06-02T11:47:00.000+02:00

Endelig skjedde det altså! Helgen 28. og 29. mai ble det arrangert lydighets konkurranse i Oslo, kalt Oslo Hundeshow. Jeg meldte optimistisk på både lørdag og søndag, og krysset fingrene for pent vær. Og jeg må ha vært snill i år, for sola kom som bestilt!

Lørdagen gikk ganske bra. Jeg fikk varmet henne godt opp, men mistet likevel litt av konsentrasjonen hennes mellom øvelsene. Hun gjorde øvelsene tålelig bra, og vi fikk 10 poeng på stå under marsj - det er ikke verst, det!!

Dette er poengene fra lørdag:

Tannvisning 9p
Fellesdekk 10p
Lineføring 7p
Fri ved fot 7,5p
Dekk fra holdt 9p
Innkalling 9,5p
Stå under marsj 10p
Hopp over hinder 7,5p
Helhetsinntrykk 7 p

Alt i alt 172 poeng (ny rekord), og 7. plass.

Søndagen trodde jeg ikke ville gå så bra, for oppvarmingen var litt mer "rotete". Men jeg var heldig! I og med at jeg gikk aller sist, var vi bare to ekvipasjer i fellesdekken, og det betyr jo i praksis mindre forstyrrelser. Emilie hadde også sagt til meg at jeg ikke skulle belønne så mye mellom øvelsene, men få Bira til å legge seg ned og følge med meg i steden for. Som sagt, så gjort, og det fungerte veldig bra!! Bira holdt konsentrasjonen gjennom alle øvelsene, men var tydlig litt sliten på hopp over hinder (siste øvelse).

Slik gikk det søndag:

Tannvisning 9,5
Fellesdekk 10
Lineføring 8
Fri ved fot 8,5 (tidenes beste!)
Dekk fra holdt 9
Innkalling 9
Stå under marsj 8
Hopp over hinder 9
Helhet 9

Dette holdt til 176,5 poeng og 1.plass!! :) Det vil si at det var premieutdeling og vi måtte på pallen og greier! Det var veldig moro å stå på toppen, men Bira mislikte selvsagt all klappingen...!

Det var utrolig deilig å ha en helg der ting stemte, og jeg følte at Bira virkelig gjorde sitt beste. Særlig lineføring og fri ved fot var deilig å endelig få til på en konkurranse. Videre nå skal jeg starte i Drammen den 17. juni og Sandefjord den 24. og 25. juni. Jeg leker med tanken på å starte i klasse 2 i Sandefjord, men har ikke bestemt meg enda...

Sauer er årleite dyr!

2006-05-15T11:04:00.000+02:00

Omsider har Bira fått prøve å gjete! I helgen var vi med Emilie til en bonde på Konnerud som har sauer, slik at Bira skulle få prøve seg på sau. Jeg må innrømme jeg var litt nervøs, for jeg har hørt om hunder som er redd sauen, hunder som ikke bryr seg om den og hunder som biter, nesten for å drepe! Det siste hadde jo vært verst...

Vel, da bira kom inn på jordet skjønte hun ikke en gang at det var sau der. Så Emilie sendte ut Lucie Lu for å hente sauen til oss. (Ja, Lucie er flink!!) Bira ble straks interessert og ville til dem. Vi lukket dem inne i en liten innhegning og slapp Bira. Da begynte moroa... :) For Bira løp! Rundt og rundt og rundt boet, mens sauene løp inni. Om sauene stoppet eller snudde, gjorde Bira det samme. Utrolig morsomt å se at instinktene hennes fortalte henne hva hun skulle gjøre.

Etterpå slapp vi sauene løse på jordet. Det er menneskekjære sauer som gjerne holder seg i nærheten av mennesker, hvilket gjorde det hele mye enklere for meg. Man starter ikke første gangen med å sende hunden ut for å hente sauen, men man holder sauene hos seg og lar hunden løpe rundt og rundt. Man må ha en skikkelig "dekk" eller "ligg" kommando, slik at man har kontroll på hunden også på avstand. Det er veldig greit om den kan forskjell på høyre/venstre også, men det kommer etterhvert hos oss. Først må jo jeg lære meg det...

Vel, jeg stod der med sauene og Bira løp rundt og rundt. Med klokken. Og for et styr det skulle bli å få henne til å snu!! Jeg fikk dekket henne, men å snu henne og få henne til å løpe høyre, viste seg å bli verre enn forventet. Men dette er jeg ganske sikker på at kommer, for vi har ikke gjetet for siste gang!!

Bira bet ikke sauene og holdt en veldig fin avstand til dem da hun løp rundt. Dette er ofte et problem, at hunden løper for "trangt" - for tett på sauene. Men ikke denne borderen!! Hun løp i store buer og var svært så flink. Men det er ingen tvil om at hundene blir slitne av dette, så vi jobbet ikke så lange av gangen. Og etterpå var det bading i bekken!

Takker bonden Per for lånet av sau og Emilie for å lære bort og gi meg muligheten. Gjeting er en virkelig morsom aktivitet når man har border collie, og jeg kommer nok til å drive litt med dette på sommerstid.

Noen som har en sau eller fem jeg kan låne??? :)

Tidenes dårligste konkurranse!

2006-05-02T11:06:00.000+02:00

Ja, det måtte jo komme. Stevnet der alt gikk galt!! Det er ikke noe vanskelig å smile av det i etterkant, men det er verre når man står i ringen og du rett og slett ikke forstår hva som går av hunden din! Denne gangen var også Frode med for å se hvordan ting foregår, og for å ta litt bilder. Typisk da, at det nettopp denne gangen skulle gå den veien høna sparker...

Dette skjedde:
Tannvisning: hoppet opp på dommeren og vred seg rundt.
Fellesdekk: Reiste seg da en hund løp ut av ringen. La henne ned igjen med håndsignal, håpet å beholde 5 poeng om ikke annet. Men eieren av hunden som stakk av, fikk store problemer.Den løp inn i ringen ved siden av og begynte å ødelegge for andre! Dermed stiller damen seg opp utenfor ringen og plystrer på hunden! Da kom Bira løpende pent inn på plass hos meg. Det hele endte faktisk med at jeg måtte fange den elleville hunden og forklarte damen at plystring ikke er så lurt...
Lineføring: Fikk ikke kontakt med Bira. Hun vandret på egenhånd og jeg tenkte en stund: nå trekker jeg meg, dette er bare ødeleggende.
Fri ved fot: Samme som over. Men dommeren sa til meg at jeg må gå mer autoritært og jeg prøvde det. Det hjalp litt, men Bira var fortsatt helt "off".
Dekk fra holdt: Nokså bra, men alt går litt treigt.
Innkalling: Pleier å gå veldig bra, men denne gangen brukte hun meg som fender... Hun hoppet inn i meg, og det trekkes fra poengene.
Stå ved marsj: Dette har vi øvd mye på i det siste, fordi jeg syns at selve stå-momentet har blitt litt treigt. Så når jeg sier STÅ til Bira bråstopper hun. Helt perfekt!! Men så tenker hun noe... og kommer løpende etter meg. Da stryker man...
Hopp over hinder: Dette syns Bira at er morsomt. Så morsomt at hun foregriper begivenheten og begynner å løpe ifra meg for å hoppe over hinderet. Se bildet: hun ligger jo nesten en meter foran meg!

Alt i alt endte vi på 106 poeng. Det holder til en 3. premie og to griseører... Men det tar noen dager før Bira får dem! Nå har vi jo opprykkket, vi fikk jo 169,5 poeng i Bø, men vi kan jo ikke fortsette å "tulle" sånn på stevner. Jeg tror det kommer av at vi går ute. Men det er litt rart, for inne er hun enda mer stressa! Men da blir hun så stressa at hun tar kontakt med meg for å ha noe å forholde seg til. Ute blir hun også stressa, men jeg merker at hun heller "låser" seg på en hund eller på agilityringen, og glemmer meg helt.

En annen ting er jo at vi har vært på Andbekk hele tiden, og den siste kvelden fikk vi besøk av Emilie med Lucie Lu og Arnstein med Monty. Lucie (første bildet) er Biras bestevenninne og Monty (andre bildet) er en god venn... Bira ble mer og mer opptatt og Monty, og jeg tror rett og slett hun er forelsket!! :) Og DA er det ikke lett å kosentrere seg om lydighet - det vet vi jo alle! Men det er jo ikke rart da, se så kjekk Monty er!!

Jeg takker Frode for at han gadd å kjøre til Moss i regnvær for å se på oss. Takker Thea for at hun kommer med trøstende ord når jeg kommer ut av ringen og for at hun tok med kritikkskjemaet vårt! Vi selvsagt også takke Emilie og Arnstein for en veldig hyggelig kveld! Håper det blir flere!

"Papsi, nå har hun gjort det igjen!"

2006-04-29T14:56:00.000+02:00

"Typisk... Med en gang Papsi ikke er med i dyrebutikken går Mamsi amok med visakortet sitt. Og se hva hun har kjøpt denne gangen! Jeg syns egentlig den er litt tøff, og jeg tror egentlig Papsi også syns det, men så er det det der med hunder i klær da... Mamsi sier det var et godt kjøp fordi hun fikk med en oksemuskel til meg (som forøvrig var DEILIG), men jeg sier som onkel Thomas sier: du er litt naiv du, Julie."

"Men jakken er ok den, ass! Jeg syns ikke det gjør noe å få den på, og jeg poserer fint når Mamsi kommer med kameraet. Og som dere ser kan jeg både løpe, leke og gnage på pinner i den, og det er jo egentlig alt jeg gjør!!"

"Ellers vil jeg hilse til mormor og morfar som låner oss bil hele tiden! Tusen takk, ellers hadde vi jo aldri kommet oss til Andbekk! God tur til Azorene, vi sees når dere kommer hjem!"

"Men nå må jeg logge meg av, det er like før jeg sovner... Gleder meg til besøk av min gode border collie-venninne Lucie Lu i morgen, og da må jeg være opplagt!! Ciao!"

Påskeferie!

2006-04-20T15:02:00.000+02:00

Ja, nå var det jammen på tide å blogge litt igjen! Det er flere uker siden sist, og selv om det ikke har skjedd noe revolusjonspreget, syns jeg det er på tide med en oppdatering.

1.april startet Bira og jeg i nok en konkurranse, denne gangen i Mjøndalen. Vi kom litt sent (bedre sagt; de var faktisk presise i hallen! Det er svært uvanlig...), og dette ble nok både Bira og jeg stresset av. Plutelig var det vår tur, og ettersom ingen av oss hadde fått roen, gikk det som det måtte gå, vi fikk 0 på fellesdekken. Dessverre! For resten av øvelsene gikk OK, og hadde vi fått 10 på fellesdekken, hadde vi endt på 171 poeng. Det hadde vært ny rekord! Alt tatt i betrakning, jeg er fornøyd!

Etter å ha lurt mine foreldre ganske grundig med en 1. april spøk om jeg hadde sendt nok en av bilene deres på verksted (hehe... Takk Thomas!) dro vi hjem og slappet godt av. Bira reagerer fortsatt veldig på klapping i haller, og søndag 2. april dro vi til Drammen for å se på utstilling, ta bilder og trene hund. Det ble en relativt kjedelig dag for Bira, for det å ta bilder tok mer tid enn forventet. Men noe trening fikk hun da! Blant annet fikk hun klar beskjed av meg at det ikke lønner seg å "vise fingeren" til Grand Danoiser...

Trening forøvrig går nå mest på klasse to øvelser. Jeg pirket litt på stå under marsj en stund, og syns at stå-momentet nå er mye bedre enn før. Utrolig hva en ball kan motivere en border collie til!!
Hun har også forstått stå under innkalling og apportbukken sitter nesten som den skal! Mangler litt på tempoet inn igjen, men hun tygger ikke og setter seg rett på plass. Veldig bra hund!

I påskeferien dra vi til Andbekk, småbruket til mine foreldre. Har var det folk og unger ut og inn, og for å toppe det hele var kattene også med, så det ble ingen sove-ferie for Bira! Hun ELSKER å være ute, selv om hun er alene. Hun finner en vedkubbe og underholder seg selv i timesvis! :) Ellers var hun en god snømåker-assistent. Det ble noe trening på oss, men ikke mye... Ferie er ferie tross alt!!

I dag skal vi på trening igjen, vi skal starte i et uoffesielt stevne i Asker på søndag og så et offesielt i Moss den 1. mai, så det er bare å trene!! Takk for en fin ferie til familie, venner, kjæreste og dyr!

En svært rolig uke!

2006-03-24T12:41:00.000+01:00

Det har vært en veldig rolig og behagelig uke i Asker. Vi har faktisk ikke vært på trening denne uken, kun trent litt på egenhånd hjemme og på tur. Men det er sannelig ikke lett det heller, når jeg føler at viltvokteren kikker meg over skulderen hele tiden! Jeg kan jo ikke en gang slippe henne for å trene innkalling! Og snart begynner den "vanlige" båndtvangen også, så det ser ut til at det blir en stund til Bira får strukket skikkelig på labbene...

Men noe trening må vi gjøre, for 1. april skal vi starte i en ny konkurranse i Drammen! Det er fortsatt klasse 1, og det gjør at "presset" ikke er så stort for opprykket. For det har vi jo allerede!

Ellers hadde vi et veldig hyggelig besøk av Vibake og Martine denne uken! Bira er velidg glad i den lille jenta på ca 10 mnd og passer godt på henne. Vi gikk ned til Asker sentrum og tok en kaffe på en cafè og gikk hjem igjen. Nok til å slite Bira helt ut!

Vel, nå må vi ut i sola og opp i trærne! Og et stort vår-boff til dere alle fra en søvning Bira!

Ny bestevenn!!

2006-03-14T13:39:00.000+01:00

I går, mandag, gikk vi en lang tur i skogen med min kusine Eline og hennes hund, Lester. Han er en Rhodesian Ridgeback, også kalt afrikansk løvehund, og er på størrelse med en liten hest... Han er utrolig snill mot Bira, og selv om det var lenge siden de hadde sett hverandre, lekte de fint sammen fra første stund.

Tusen takk for en deilig tur, Eline og Lester!

En stressende Homenkollsøndag!

2006-03-14T12:46:00.000+01:00

På søndag var det Holmenkoll- søndag, med hopprenn og masse folk og mye lyd! Ettersom foreldrene mine bor som nærmeste nabo til hoppet, bestemte Frode og jeg oss for å ta turen opp dit og se på (sammen med resten av familien min), samtidig som Bira fikk trent litt på å være rolig selv om det bråker rundt henne.

Som sagt så gjort! Jeg har hatt med Bira en gang før, da stresset hun så mye at hun bare satt og pep, og ikke klarte tenke eller konsentrere seg i det hele tatt Det endte med at vi måtte gjøre vendereis den gang. Men denne gangen gikk det MYE bedre! Etter først å ha prøvd seg med piping og draing i bånd, skjønte hun fort st dette ikke fungerte. Jeg hadde med meg en liten haug med pølsebiter, og når støynivået ble ille, fikk hun søke etter godbiter eller måtte holde kontakten med meg. Veldig flink var hun! Men da Lars Bystøl skulle hoppe, måtte vi gi tapt og vi stemte i Kollenbrølet begge to...!

Jeg tror dette var god trening for henne, og jeg innser vi må oppsøke flere slike arrangementer. Vi møtte en annen border collie tispe også, den var bare 8 måneder, og den trente også på å takle slike situasjoner. Den stresset mye mer enn Bira, og da Bira så det, roet hun seg faktisk enda litt!

Etterpå var det middag og kake hos foreldrene mine og Bira sluknet helt. Dette bildet viser min niese Martine som bare elsker Bira, og Bira elsker henne tilbake. Veldig morsomt å se dem sammen! De er like søte begge to...!

Harde bud!

2006-03-10T11:09:00.000+01:00

Som jeg har nevt tidligere, er det nå ekstraordinær båndtvang i store deler av landet. Dette er fordi det er så mye snø ute, at rådyr og andre dyr sliter med å komme seg unna dersom den skulle ha en hund i hælene. Under vanlig båndtvang er det lov å ha hunden løs om man har "full kontroll" på den, eller om man trener organisert. Jeg regnet med at det var sånn nå og, men den gang ei...

I går fikk jeg nemlig med med Frode ut for å hjelpe meg trene "ruta" med Bira. (Man må nesten være to!) Vi gikk ned på en parkeringsplass i nærheten, og begynte treningen. Det tok ikke mer enn fire minutter, så stod viltvokteren og så på oss med et strengt blikk. Det var ingen bud, hunden måtte rett i bånd, og vi fikk bare pakke sakene og komme oss hjem igjen. Jeg var i god tro da vi gikk ut for å trene, men denne ekstraordinære båndtvangen er nettopp det - ekstraordinær! Viltvokteren fortalte at knapt nok politihundene får trene løse nå.

Nå er det ikke lenge til den "vanlige" båndtvangen starter igjen, så denne løpe-løs-tiden er blitt veldig kort for oss hundeeiere! Men jeg takker Frode for at han prøvde hjelpe og takker viltvokteren for at vi ikke fikk bot. Men hvor skal vi trene nå da???

Slappe-av-helg!!

2006-03-06T13:53:00.000+01:00

Ettersom vi har trent en del i det siste, tenkte jeg Bira fortjente litt ferie og endring i hverdagen. Derfor dro vi på fredag til småbruket til mine foreldre, Andbekk. Bira ELSKER å være på Andbekk for der kan hun løpe løs hele dagen, men ingen hadde fortalt henne at det er ekstraordinær båndtvang om dagen pga at det er så mye snø! Derfor ble det mest kos og sofasoving, og mye god mat både for hund og eier!

Det ble skikkelig kaldt ute i ødemarken, -22 grader på det meste. Men vi trosset kulden et par ganger og gikk noen kortere turer. På lørdagen kom mine foreldre, min bror og hans familie og en kompis på besøk, så da ble det fullt hus! Ingen liker det bedre enn Bira, for da vanker det kos og oppmerksomhet!

Søndag tok jeg fram apportbukken og trente litt med henne inne. Bira skjønner nå at hun ikke skal slippe den når jeg plasserer den i munnen hennes, men om hun selv må hente den (apportere den) så slipper hun den rett foran meg. Så det er bare å øve mer, jeg syns det går fremover!

Etterpå gikk vi ut og jeg satte opp "ruta" (fire kjegler på bakken lager en rute). Her er greia at Bira skal løpe til midten av ruta, stoppe der og legge seg på kommando, før jeg kaller henne inn. Dette er ingen lett øvelse, og vi er helt i startgropa! Så treningen gikk ut på å legge ballen hennes en meter bak ruta og be henne hente den. Dette for at hun skal lære seg å løpe ut mot ruta med god fart. Bira gjorde en god jobb, før vi gikk inn og varmet oss igjen foran ovnen...

Alt i alt en veldig fin helg med snill hund, god rødvin og litt sjokolade!! :)

Opprykk og fest!

2006-02-28T09:48:00.000+01:00

Helgen 25.-26.feb var det NKKs store internasjonale utstilling i Bø i Telemark, med både lydighet og agility. For et sammensurium av rare hunder og rare hundeeiere! Vi fra "team L" var vel kanskje ikke noe mer normale enn de andre, der vi satt inni et fotballmål og hadde egne plakater med bilder av oss selv på... Vi var tilsammen 9 personer som kjørte til Bø på fredagen, leide hytter og ble til søndag. Dette til tross for at alle skulle starte på lørdagen.

Telemarkshallen er en rimelig stor hall, med kunstgress på gulvene. Dette passet oss ypperlig, for her er det liten sjanse for at verken hund eller eier glir. Treneren for "team L", Emilie Prytz og jeg kjørte opp på dagen på fredag, og stakk innom hallen for å kikke litt og la hundene bli vant med hallen. Bira klarte seg veldig fint der inne, lyden blir veldig dempet av kunstgresset, så hun ble ikke plaget av høye lyder.

På lørdagen hadde vi oppmøte i hallen kl 09.00 alle mann. Det var noen som syntes det var hardere enn andre (hmm...) men vi kom oss avgårde alle sammen. Jeg skulle inn i ringen som nr 33, så jeg visste jeg hadde en god del venting foran meg. Bira måtte sitte i bilen og vente, fordi jeg har lagt merke til at hun girer seg mer og mer opp, jo lengre hun er inne i hallen. Så først ved ett-tiden fikk Bira slippe ut av bilen og vi gjorde oss klare til fellesdekk og tannvisning.

Tannvisning: Et litt skarpt "bli" fra min side, gjorde at Bira ble sittende da dommeren sjekket tennene hennes. 10 poeng!

Fellesdekk: Bira og jeg ble plassert sist i fellesdekken, ytterst i ringen og nærmest døren der alle går forbi. Men ikke nok med det, for ved siden av oss lå en skikkelig hissig liten svart pelsdott som gjorde utfall mot alle hundene rundt seg. Bira likte den ikke, og ble stressa. Da slo det meg at dette ikke kunne gå bra. Jeg kommanderte "dekk" og gikk ifra. Så hørte jeg dommeren si: "ta med deg hunden og forlat ringen". Jeg snudde meg, og så at den svarte hissigproppen hadde forlatt plassen sin og dermed fått 0 poeng. Da skal den ut. Jeg ble veldig lettet for da slapp Bira ligge og stresse. Bira ble liggende på plassen sin, ingen kryping denne gangen, men det var på håret! Hun lå i ro til jeg sa "sitt opp" og avsluttet øvelsen. 10 poeng!

Lineføring: Her knotet jeg det til helt selv... Først gikk jeg med for kort bånd og deretter kommanderte jeg "plass" på feil steder i henhold til reglementet. Bira var litt "off" selv, men jeg påtar meg all skyld for dårlig karakter. 6,5 poeng.

Fri ved fot: Her klarte jeg ta meg sammen litt, og Bira rakk å bli litt tryggere i ringen. Vi kan absolutt bli bedre, men Bira rushet ikke så mye som hun gjør på trening og jeg ble godt fornøyd. Dommeren kommenterte til og med at jeg gikk mye bedre her enn ved lineføring. 8 poeng.

Dekk fra holdt: Her vet jeg ikke helt hva vi ble trukket for, men jeg gjetter på at det var en litt treig neddekk og en litt skjev oppsitt. 8 poeng.

Innkalling: Denne sitter, Bira syns det er gøy! Mulig en litt skjev innsitt? 9,5 poeng!

Stå under marsj: Her har jeg blitt filmet så jeg ser hva Bira gjør. I utgangspunktet skal hun jo bråstoppe, men Bira tar gjerne to støttesteg. Denne gangen tok hun også et lite steg rett før jeg gjorde holdt, ca 5 meter fra henne. Aner ikke hvor det kom fra!! Men hun forstår øvelsen! 7 poeng.

Hopp over hinder: Her gikk hun veldig bra fri ved fot, men jeg holdt henne nok litt mye igjen med farten rett før hinderet. Derfor fikk hun ikke helt nok fart og slo baklabben i hinderet. Hun gikk pent på plass på andre siden. 8 poeng.

tannvisning 10
fellesdekk 10
lineføring 6,5
fri ved fot 8
dekk fra holdt 8
innkalling 9,5
stå under marsj 7
hopp over hinder 8
helhetsinntrykk 8

Sekreteriatet fikk dette til å bli 169 poeng, men jeg tror de har gjort en liten regnefeil... Uansett holdt det til en 1. premie og en 7. plass totalt av ca 40 påmeldte! Dette betyr at vi nå har opprykk til klasse 2! Men der er det flere øvelser vi ikke kan, og derfor kommer vi nok til å holde oss til klasse 1 en stund til, mens vi øver på klasse 2.

Søndagen dro vi bare for å se utstilling og alt det andre som skjedde i hallen. Deretter kjørte Emilie og jeg hjem. Det vil si.... Vi kjørte til Elgsjø, et sted mellom Notodden og Kongsberg. Da takket bilen pent for seg. Den kokte og dryppet og motoret stanset. Heldigvis kom Runi og Terje bak oss, og de kan motor! Vi ble enige om at vi måtte ringe NAF, og ca 30 min senere kom de og hentet bilen. Elisabeth (med schæferen Gucci) kom også bak oss og hun kjører Toyota Hiace, og tok med seg Emilie og meg, Bira og Lucie Lu, bagger og vesker og hundebur.

Så alt i alt så gikk lydigheten veldig bra, festingen gikk nokså bra og transporten ikke så bra... Takker alle i "Team L" for en fin-fin tur!!

Dagen derpå...

2006-02-21T22:35:00.000+01:00

Det er vel strengt tatt to dager siden konkurransen, men det lyder bedre med "dagen derpå." Tirsdager trener jeg med Asker hundeklubb i et parkeringshus i Asker. Jeg stilte opp som vanlig og varmet opp litt med lineføring. Hun var på nett, men gikk fortsatt litt langt foran meg, så jeg måtte hente henne inn med godbit. Så fikk jeg låne en kjegle og begynte så vidt å "leke" med å lære henne fremmadsending til den. Dette gjorde jeg ved å legge ballen hennes rett bak kjegla, og sende henne fram. Hun løp som en vind og syntes det var morsomt.

Under fellesdekken reiste hun seg en gang. Jeg la henne ned igjen og stilte meg nærmere. Dette hindret henne også i eventuell kryping mot meg. Da ble hun liggende.

Under videre øvelser prøvde jeg rette på "rushingen" hennes, men hun falt bare mer og mer ut. Det var tydelig at hun var sliten og lei, sikkert litt pga kjegla, men også fordi vi tidligere på dagen hadde øvd på apport hjemme! Dette har vært et lite problemområde for oss tidligere, fordi Bira slipper apportbukken foran meg i steden for å ta den med inn på plass. Men i dag gikk det veldig bra! I steden for å kaste bukken og la henne hente den, kommanderer jeg henne i "bli sittende" med bukken i munnen og går fra henne og kaller henne inn! Da slipper hun liksom tenke på at hun har bukken i munnen, og da kommer hun helt inn! Men denne treningen ble hun SKIKKELIG sliten av, og det straffet seg på trening.

Vel, nå skal jeg ikke trene stort mer med henne denne uken, annet enn fellesdekk. Nå skal vi bare kose og leke!!

2006-02-20T21:53:00.000+01:00

Vår første konkurranse!

I går, søndag 19. februar, startet Bira og jeg for første gang i en offesiell konkurranse i lydighet. Vi hadde planlagt å starte noen uker tidligere, men fikk ikke startet fordi Bira fikk løpetid. Så dermed meldte vi oss på et lydighetsstevne i Sørumsand. Jeg var veldig usikker på hvordan det ville gå, for Bira har knapt satt sine labber i en idrettshall før...

Derfor satt hun i bilen mens vi ventet på vår tur. Og venting ble det, de var nesten to timer forsinket! Da jeg hentet Bira inn i hallen ble hun litt engstelig for alle hundene og lydene rundt seg. Men det var ingenting i forhold til hvor engstelig hun ble da folk begynte å klappe! Jeg visste Bira ikke likte dette, men at hun skulle reagere med hyling var jeg ikke klar over... Jeg prøvde å roe henne, men det var ikke lett å få kontakt!

Det er 8 øvelser man skal igjennom i klasse 1 i lydighet:

tannvisning
to minutters fellesdekk
lineføring
fri ved fot
dekk fra holdt
innkalling
stå under marsj
hopp over hinder

I tillegg får man poeng for "helhetsintrykk". Max i hver av øvelsene er 10 poeng, og i etterkant mulitpliserer man denne summen x-antall ganger, alt ettersom hvor vanskelig øvelsen er. (koeffesient)

Antall poeng man får, tilsier hva slags premie man får. Det deles slik:

1.premie: 160 - 200 poeng (max)
2.premie: 140 - 159,9 poeng
3.premie: 100 - 139,5 poeng

Slik gikk det med oss:
Tannvisning: Hunden skal sitte i ro mens dommeren hilser på meg og bøyer seg ned for å se på tennene til hunden. Bira ELSKER jo mennesker, og vil jo ikke sitte i ro når noen kommer for å hilse! Ikke denne gangen heller... Hun reiser seg for å hilse og får derfor litt trekk. Men dommeren kommenterte at det er et luksusproblem og at jeg har en søt hund! 9 poeng.

Fellesdekk: Seks hunder skal inn i ringen og ligge i ro ved siden av hverandre i 2 minutter, mens fører står på ca 10 meters avstand. Dette har Bira endelig lært seg på trening, men her var det mange forstyrrelser, så jeg ante ikke hvordan et skulle gå. Bira syntes det hele var veldig rart selv, og tenkte nok "jeg prøver å komme meg nærmere mamsi uten at hun merker det!" Og dermed begynte hun å krype mot meg! Først en halvmeter, deretter to meter til!! Jeg prøvde meg med en dobbeltkommando, men hun kom mot meg likevel. Til stor latter fra publikum! Omsider hadde to minutter gått, og jeg kunne gå tilbake til henne. Dommeren sa det var nære ved at vi strøk (har kun lov til 3 meter) men at han ikke ønsket å stryke oss. 5 poeng.

Lineføring: Hunden skal gå på plass på vestre side av føreren, med linen hengene slakt på siden. Her var nok både Bira og jeg litt forvirret. Jeg var nervøs og Bira syntes det var mye skummelt rundt oss. Vi overlevde, men manglet kontakten. 5 poeng.

Fri ved foten: Som over, men uten line. Bira fulgte meg bedre her, men ble lett forstyrret, og gikk litt tilbake til gamle synder, nemlig å rushe litt mye og gå for langt foran. Men likevel bedre enn lineføringen. 6 poeng.

Dekk fra holdt: Hunden går på plass ca 5 meter og setter seg nå fører stopper. Fører kommanderer dekk, går fra hunden, ca 5 meter. Fører snur og går tilbake til hunden og kommanderer sitt opp. Her gjorde Bira det bra men ikke helt optimal kontakt. 8 poeng.

Innkalling: Fører kommanderer hunden til å bli sittende, og går ca 10 meter fra. Kaller inn hunden som skal sette seg på venstre side. Denne kan Bira. Hun har god fart inn, ofte så god fart at hun kræsjer i meg!! Hun gjorde en fin-fin jobb. 9,5 poeng!

Stå under marsj: Hunden går på plass ca 5 meter, fører kommanderer "stå" uten selv å stoppe. Hunden skal bråstoppe og bli stående. Fører snur og kommer tilbake til hunden. Denne kan egentlig Bira godt, men hun tar gjerne et støttesteg eller to før hun stanser. Men denne gangen ble hun litt usikker, og gikk noen ekstra steg før hun stoppet. 7 poeng.

Fritt hopp over hinder: Hunden går på plass ved siden av fører mot et hinder. På kommando skal hunden hoppe over og fortsette å gå på plass på den andre siden. Bira gjorde en god jobb her. Hun gikk litt fort mot hinderet, men hentet seg fint inn på andre siden. 8,5 poeng.

Vi fikk 8 i helhetsinntryk, og dermed endte vi på 139,5 poeng. Det er en 3.premie, et halvt poeng unna 2. premie! Ikke noe dårlig start! Vi fikk også tildelt sølvmerke for innsatsen.

Alt i alt er jeg veldig godt fornøyd med vår første lydighetskonkurranse. Ingen nuller, og vi ødela ikke for noen! Vi trenger å øve mer på å ikke bli forstyrret av skarpe lyder, og det fort!! For førstkommende helg skal vi gå ny konkurranse i Bø i Telemark, på en stor internasjonal utstilling! Men det var en god debut, og det frister til gjentagelse! Men nå må vi ut trene!!

Vi hiver oss på bølgen!!

2006-02-20T10:50:00.000+01:00

"Det går ikke så fort, men så blir det ikke så bra heller"

sa en gang en vis mann til meg. Det er vel kanskje også tilfellet for meg og blogging. Derfor legger jeg hele bloggen under Biras navn, så kan hun få "skylda" for alt. Greit med hund!!

Dette er en blogg som hovedsakelig dreier seg om treningen av min hund, Bira. Hun er av rasen border collie, og er født 23. januar 2004. Vi trener litt lydighet, og har til og med omsider fått startet i en konkurranse! Og nettopp slike ting; resultater, problemer i treningen, mål som er nådd ol, vil jeg skrive litt om her. Kun for spesielt interesserte med andre ord... Men er det noe for deg, så feel free to browse!